Vi står på rekke langs løpebanen ved Nidarøhallen Noen fulle av energi, andre mer fylt av en ekkel følelse. Det er Cooper’n. Faen, som jeg hater dette!
Det finnes to typer mennesker. De som bruker all sin testosteron og adrenalin på å løpe etter en ball om den kommer i mot seg, og de som får angst og løper fra ballen. Jeg vil si jeg tilhører den siste gruppen. Ikke er dette bare fryktelig kjedelig to skoletimer hver fredag, men kommer også til å svi den dagen jeg så stolt skal stå oppe på scenen på skolen og motta vitnemålet mitt. Jeg snakker selvfølgelig om faget gym.
Det er ikke det med fysisk aktivitet som er verst - tvert imot - aldri har så mange unge lidd av fedme og hatt verre spisevaner. Men det er hele opplegget. Jeg meldte meg vel ikke på noe ballspill-kurs da jeg søkte meg inn på skolen? Når timen begynner, deler vi inn i blandede lag; og det er bare synd for deg om du ikke har gått på fotball i ni år. Er ikke dette imot skolens prinsipp om tilpasset opplæring for eleven? Om man snakker om Ibsen en norsktime, og læreren velger å framheve “Et dukkehjem”, man får jo uttelling om man i stedet innehar mye kunnskap om “En folkefiende”?
Nei, fjern alle fysiske tester av hver enkelt elev, innfør heller flere valgmuligheter i faget. Ikke alle i hver enkelt klasse har gått på håndball eller volleyball siden de var 6.
Ikke bare trekker det noe inni helvete ned på snittet mitt, men hele opplegget er jo lagt opp forferdelig urettferdig! Eller?